På hjemmebane igjen!
Vassendgutane er et fast innslag på Studenthuset Rokken når året nærmer seg slutten. Gutta har holdt det gående siden 1996 og har ingen planer om å gi seg med det første. Vi satte oss ned med Sindre Aam og Rune Brautaset før kveldens konsert på Rokken.
Vassendgutane spiller årlig på Rokken, men hva er det egentlig som er så bra med å spille i Volda?
– Det er nå nært heimen da, så det er jo nesten som å spiller hjemme i Ørsta. Det er lokalt og vi kjenner mye folk i publikum. Og i tillegg er det er ungt publikum, vi har mye ungt publikum, men spesielt i Volda er det mange 20 åringer og til og med 18 åringer. Rokken er jo også en veldig bra scene å spille på. Det er et lokale som ikke er som alle andre plasser i Norge. Det er mange bra scener rundt omkring, og Volda er en av de, forteller Sindre.
Hvor ser dere for dere at Vassendgutane er om 10 år?
– Da ligger vi vel på kjøla sier Sindre og ler.
– Det var en journalist tidligere som spurte om akkurat det samme og Sindre svarte da at så lenge vår herre og fastlegen vil, så kommer vi til å holde på, forteller Rune.
– Folk syns sikker vi har holdt på lenge og kanskje for lenge. Men vi kommer sikkert til å holde på med dette en stund, det kan jo være slutt neste år eller det kan vare i 10 år til. Det som avgjør det er vel rett og slett publikum. Møter de opp så holder vi det gående.
– Det er lettere å komme seg opp, men det er utrolig fort og dette ned igjen om man ikke holder det vedlike. Så der har vi vært utrolig heldige at vi har holdt oss oppe på et nivå som gjør at vi kan leve av det her. Det må man jo bare takke publikum for. Det er jo ikke bare vår feil det, forteller Sindre.
Hvordan er det å balansere turneliv og familieliv?
– Det går nå fint det. Vi er nå en del hjemme, men vi er mye vekke i helgene så det er litt annerledes enn andre jobber. Men det har nå gått bra med alle sammen. Vi har en veldig lav skilsmissestatistikk, forteller Sindre.
Blir dere ikke lei av hverandre etter så mange år på turné sammen?
– Når 13 personligheter skal være sammen i bussen og så tett oppå hverandre så blir det jo alltid noe, men det har faktisk gått utrolig bra. Det har vært diskusjoner og litt sånt, men sånn må det være og sånn skal det være. Vi har heldigvis sluppet unna det verste, forteller Rune.
– Så klart vi blir lei av hverandre. Men det er noe med det, du kan være lei en gang i blant, men så kommer du opp på scena og ser publikum så er det steike kjekt og det er fortsatt like kjekt som det var for 15 år siden, forteller Sindre.
Er det noe som har skjedd på en konsert som dere husker ekstra godt?
– Det har nå vært mange opplevelser. Noen tåler dagens lys, men andre ikke. Vi ser nå utrolig mange forskjellige typer nede i salen, forteller Rune. Det har vært mange historier, men en vi har tatt før og husker godt er på Ungkarsfestivalen i Suldal, under “Silikon i tatti”. Da var det nesten så det begynte å snø BH-er fram på scena i alle størrelser og farger og midt i snøkaoset så kommer det en diger herretruse.
– Folk koser seg sikkert over oss tullinger på scena og om vi gjør noe dumt. Vi tar ikke oss selv så veldig høytidelig på scena. Men det er jaggu mye publikum som også er rare. Noe som gjør det veldig artig for oss.
Hva verste konsert-opplevelsen dere har hatt?
– Vi har ikke hatt noe dårlig opplevelser sånn egentlig. Vi har vært borti at det har regna så gale og inn over scena og vi likeså godt kunne ha bada. Det er jo ikke noe kjekt og det er jo sånn konserten man helst vil slippe. Men vi har aldri noen gang gått av scene og sagt her skal vi faen meg ikke tilbake, forteller Sindre.
Hvem i musikkverdenen ser dere opp til?
– Ingen andre som spiller sånn musikk. Vi har jo alle likt countrymusikk, men synes at den har vært litt kjedelig og litt nedpå. Så vi har måtte sprite det opp enten med tekst eller litt mer fart. Så da ble det på en måte vår egen stil. Det er vel ingen andre band som spiller sånn som oss. De sier det alle, man hører med en gang det er Vassendgutane. Folk begynte å kalle det for fest country-musikk for en tid tilbake, og blir omtalt som det i alle medier i Norge nå. Så det har jo på en måte blitt et Vassendgutane-begrep.
Hva inspirer sangene dere?
– Det er nå det vi ser i hverdagen vi skriver om, det meste handler om det vi ser rundt oss. Det er mye rart du hører og ser gjennom et liv, det er nå der tekstene kommer fra, forteller Sindre.
– Dette gjør jo også at folk kjenner seg igjen i tekstene. Alle synger med, det er mye allsang og det er jo stas. Og det tyder vel på at folk kjenner seg igjen, ellers hadde de ikke kunnet tekstene. Vi har et kjekt publikum hvor de lærer seg det vi synger om. Men det er av og til de kommer etterpå og skal synge sangene og da hører du at de ikke kan tekstene i det hele tatt, men det likner, sier Sindre.
Er det noe nytt som skjer fremover, kommer det ny musikk?
– Vi satser på å gi ut nå på nyåret og utover årer, to til tre singler. Det kommer sikker flere album også, men i 2019 blir det kun et par tre singler, forteller Sindre.
Er det noe nytt som skjer fremover, kommer det ny musikk?
– Det er nå “Granda” det er mest trøkk på, det er det ikke noe tvil om. Men det er nå klart at det er flere sanger det er god allsang på og god trøkk på.
Dørene åpner 21:00 og Vassendgutane oppfordrer alle til å komme og se på oppvarmingsbandet som starter 22:00. De skal selv stå på første rad.